• Shila Mohammadi

En guide til innkjøp av skytjenester i det offentlige


Innkjøp av skytjenester vokser hurtigere enn noensinne, også innenfor det offentlige. Som en støtte for offentlige innkjøpere er den nye standardavtalen SSA-SKY nå på vei. Men hva betyr det for deg, oss og alle andre?

SSA–SKY er en ny standardavtale som har vært under høring en stund, og som Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) etter planen vil gjøre tilgjengelig i desember. Som en del av våre forberedelser til at den nye standardavtalen blir tilgjengelig, har vi dukket ned i flere kilder tilrettelagt fra det offentlige til innkjøpere og andre interessenter som deltar i digitale innkjøp. Arbeidet vi har lagt ned har inspirert oss til å lage en guide til innkjøp av skytjenester i det offentlige, for andre som lurer på hva dette betyr for dem, enten man er innkjøper, prosjektleder eller prosjektdeltaker.


Sjekk også gjerne ut en av våre andre guider relatert til offentlige innkjøp, «En guide til intranettprosjekter i det offentlige».


Behov for tydelige retningslinjer

DFØ og Digitaliseringsdirektoratet (tidligere Difi) har begge sett et stort behov for standardavtaler for å forenkle digitale innkjøp og kontraktsinngåelser blant offentlige innkjøpere. Det har hersket mye usikkerhet om hvordan innkjøp og avtaler bør gjøres i et marked som har en vridning mot kjøp av skytjenester fremfor innkjøp av tradisjonelle IT-prosjekter. Etableringen av SSA-L (Avtale om løpende tjenesteinnkjøp) har vært et skritt i riktig retning. Men i mange innkjøpsprosesser kommer SSA-L-standarden likevel til kort. DFØ har derfor sett behovet for en ny standardavtale, SSA-SKY, som skal bidra til å regulere mer komplekse innkjøp av skytjenester. Men er IT-innkjøp blitt mer kompleks, eller skyldes forvirringen andre grunner? Vi søker i denne bloggposten å bidra til å oppklare og tydeliggjøre noen aktuelle begreper for innkjøpere og leverandører til offentlig sektor.


Nasjonale føringer

Skytjenester kan gi økt fleksibilitet og ofte lavere kostnader, men noen applikasjoner må gjennomgå særlige vurderinger når det gjelder personvern, sikkerhetsmessige og juridiske forhold. Dette er applikasjoner som håndterer sensitive personopplysninger. 

Offentlige virksomheter anbefales å ta i bruk skytjenester når det er mest hensiktsmessig og kostnadseffektivt. Anbefalingene kommer fra digitaliseringsrundskrivet, som er en sammenstilling av pålegg og anbefalinger vedrørende digitalisering i offentlig sektor:

Virksomheter som etablerer nye eller oppgraderer eksisterende fagsystemer eller digitale tjenester, eller endrer eller fornyer avtaler knyttet til drift, skal vurdere skytjenester på linje med andre løsninger.


Er skytjenester anbefalt?

Utdraget nedenfor kommer også fra digitaliseringsrundskrivet:

Når det ikke foreligger spesielle hindringer for å ta i bruk skytjenester, og slike tjenester gir den mest hensiktsmessige og kostnadseffektive løsningen, bør en velge slike tjenester.

Anbefalingen kan tolkes slik at offentlige virksomheter anbefales å kjøpe skytjenester i tilfeller der det ikke foreligger spesielle hindringer som motstrider kravet til informasjonssikkerhet. Dette fordi skytjenester i de fleste tilfeller gir bedre tjenester og en mer effektiv drift.

Våre erfaringer med leverandører av skyløsninger er at de har fokus på sikkerhet når de utvikler sine produkter. Som kunde kan man kjenne seg trygg på at mange tilbydere av skyløsninger tar personvern og lagring av sensitive data på alvor. Frykten mange offentlige innkjøpere kjenner på i forhold til innkjøp av skytjenester går ofte på bekostning av potensielle gevinster. I tilfeller der skybaserte løsninger trolig er mest hensiktsmessig, må et prosjektteam forberede seg på å navigere i marked de ofte er lite kjent i med.


Skytjenester – uoversiktlig marked?

Vi opplever at offentlig virksomheter i økende grad retter søkelyset mot skytjenester. Regjeringen har lenge hatt som mål å forenkle anskaffelsesprosessen av skytjenester i det offentlige, samtidig som de støtter virksomhetene i å gjøre de nødvendige vurderingene av risiko og sikkerhet for å sikre trygge løsninger. 

Det teknologiske markedet er i kontinuerlig endring og det er tidvis svært vanskelig for en offentlig virksomhet å sikre seg en god oversikt over markedet på egenhånd slik at bestillingen i anskaffelsen blir god nok i forhold til behovene som virksomheten har og hvordan de best kan løses.  Derfor er det viktigere å definere behovet korrekt, fremfor å hoppe raskt til en løsning man tror er den riktige. I nye prosjekter er faren stor for å beskrive det man allerede har kjennskap til. Svært ofte er dette dessverre gjerne gårsdagens teknologi! Denne fellen anbefaler vi sterkt at du søker å unngå. Eksempler er anskaffelser av et nytt intranett, et HR-system eller en læringsplattform. Markedet har vært under sterk utvikling på alle disse områdene og nye og bedre løsninger er faktisk i dag rimeligere enn mer tradisjonell teknologi.

Det finnes som regel nye og bedre måter å dekke et behov på enn det som var tilgjengelig i markedet forrige gang man gjorde et liknende innkjøp. Eksperter på skytjenester innenfor området du skal gjøre innkjøp, kan bistå et prosjektteam med å orientere dem i markedet, slik at det blir enklere å stake ut en retning.


Behovsavklaring – kritisk fase

Et grundig forarbeid i forbindelse med spesifisering av leveransen i den innledende fasen i et prosjekt vil reduserer risikoen for feil eller utdaterte innkjøp av et produkt. 


På anskaffelser.no presenteres anskaffelsesprosessen som tredelt: Avklare behov og forberede konkurranse, konkurransegjennomføring og kontraktoppfølging. Fasen hvor du som kunde eller systemeier har størst påvirkningskraft på anskaffelsen er faktisk forut for selve konkurransegjennomføringen.Dette bør i høy grad utnyttes og det er derfor viktig at det foretas grundige undersøkelser i denne fasen.


Vurdering av behov og forankring hos ledelsen er suksessfaktorer for økt verdiskaping og effektiv ressursbruk i arbeidet med en anskaffelse. Kilde: anskaffelser.no

I dagens marked er det viktig for en innkjøper å kunne løsrive seg fra tidligere erfaringer og å være åpen for at nye løsninger kan være bedre egnet til å dekke virksomhetens behov. Vi ser at investeringer i IT-prosjekter gjerne utsettes da tidligere erfaringer har vist at det gjerne medfører svært store kostnader og ofte budsjettsprekker. Markedet for skybaserte tjenester er enormt og under kontinuerlig utvikling. Skybasert teknologi er mer kostnadseffektiv og har kortere igangsettelse enn tradisjonelle IT-prosjekter Dette er en annen god grunn til å løsrive seg fra tidligere IT-innkjøp.

Vi mener det er smart å nedlegge tid og ressurser for å sikre seg en tilstrekkelig og grundig undersøkelse av hvordan behovene kan dekkes i det nåværende markedet med ny teknologi. Det gjør deg til en bedre innkjøper når du kjenner markedet du henvender seg til. Ved presis vurdering av behov, vil man få økt verdiskapning og mer effektiv ressursbruk.


Hvordan bli bedre kjent med markedet?

Når et eller flere behov er avklart, anbefaler vi som nevnt å forstå hvordan markedet kan dekket behovene. Prosjektveiviseren (se bilde) er en fasemodell utviklet av Digitaliseringsdirektoratet (tidligere Difi) hvor formålet er å bidra til flere vellykkede prosjekter. Vi retter her et særlig fokus mot første fase i modellen som heter Konsept.

Konseptfasen dreier seg om å forsikre seg om at det foreslåtte prosjektet rettes mot det virkelige behovet eller problemet, og hva slags prosjekt som vil være best egnet til å ta fatt i dette. Det vil si å finne det beste av de alternative konseptene; dette er IKKE det samme som å velge en spesifikk løsning – det er prosjektets oppgave.


Kilde: https://www.prosjektveiviseren.no/


For å synliggjøre viktigheten og nytteverdien av en konseptfase, la oss ta utgangspunkt i et aktuelt behov: «tilrettelegge for toveiskommunikasjon internt i organisasjonen». Dette er et behov som lar seg løse på forskjellige måter og med utallige systemer. Det kan løses via chat, forum, blogg, kommentarer, tråd i en sosial kanal etc. Noen systemer som løser behovet er: intranett, kommunikasjonsapper, samhandlingsapper, opplæringsapper, mobile apps. Hvilken type løsning som passer organisasjonen best, er avhengig av en rekke ulike faktorer som bør kartlegges nøye før planleggingsfasen starter.

En mest mulig spesifikk og korrekt beskrivelse av rammer, forutsetninger og behov åpner for at selve innkjøpsprosessen blir en konkurranse mellom leverandører som kan tilby løsninger som er relevante og som løser virksomhetens behov best. Derfor vil det være nyttig for en prosjekt- og innkjøpsgruppe å jobbe nøye med kravspesifikasjonen sånn at den ikke setter unødvendige begrensninger. I denne fasen er behovet for ekstern hjelp stor, både for å kunne stille de kritiske spørsmålene rundt behovsvurderingen, men også for å knytte dette opp mot de ulike løsningene som finnes i markedet. På denne måten blir innkjøpet mer presist samtidig som språket i bestillingen blir bedre tilpasset leverandørenes forståelse av behovet og kravspesifikasjonen.


Digitaliseringsdirektoratet advarer

I en artikkel publisert i 2019 av Digi (nå Digitaliseringsdirektoratet) advares det mot å gå i en felle som er blitt observert ved anskaffelse av skybaserte tjenester.

Vi ser allerede flere eksempler på avlysninger av konkurranser i markedet fordi kundene bommer på konkurransereglene/kontraktsteknikken og dermed kun får få tilbud eller tilbud som muligens må avvises. Spesielt for offentlige kunder skyldes dette at anskaffelsesregelverket legger begrensninger på hvilke endringer den offentlige oppdragsgiver kan gjøre i konkurransegrunnlaget etter kunngjøring. Det er et begrenset manøvreringsrom for å justere konkurransegrunnlaget etter endringsforslag/forbehold fra tilbyderne i tilbudsfasen. Det er dermed ekstremt viktig for spesielt offentlige kunder å komme riktig ut fra hoppkanten for å unngå risiko for avlysning eller unødig dårlig konkurranse som kanskje gir en løsning man egentlig ikke ønsker.


Det fremkommer av artikkelen at kunder ikke har god nok forståelse for hvordan en skytjeneste fungerer og dermed ikke er godt nok rustet til hvordan anskaffelsen av skytjenester skal gjennomføres og reguleres. I tillegg påpekes det at tradisjonelle kontrakter stiller krav til at avtaleparten skal garantere at skytjenesten skal oppfylle kundens krav i hele avtaleperioden. Utfordringen oppstår når kunden må akseptere standard tjenestevilkår i sin helhet for å kunne motta tjenester frastore internasjonale skyleverandører som Microsoft, Google, Salesforce osv. 


Anskaffelser under 100 000 kroner

For anskaffelser under 100 000 kroner ekskl. mva vil ikke anskaffelsesverket gjelde. Offentlige virksomheter skal likevel opptre ansvarlig slik at anskaffelsen sikrer konkurranse og effektiv ressursutnyttelse.

Vi anbefaler at offentlige virksomheter benytter denne nedre terskelen til mindre forprosjekt der man kartlegger og innhenter kompetanse om et marked man skal foreta et større innkjøp i. Godt forarbeid sikrer trygghet for utlysning i forkant av større anskaffelser som overstiger 100 000 kroner ekskl. mva. Konseptstudier eller forprosjekter bør være en naturlig del av offentlige virksomheters IT-strategi for å øke kunnskapen om et marked hvor gevinstpotensialet er enormt.


Hva er egentlig skytjenester?

Grunnen til at skytjenester har blitt så populærte skyldes en kombinasjon av kostnadseffektivitet og fleksibilitet. Skytjenester er i mange tilfeller mer sikkert enn om man benytter on premise programvare, fremgår det av en veiledningsartikkel fra Kommunenes Sentralforbund.

Det er lov til å lagre de fleste typer data i skyen. Men kommunene må planlegge og gjennomføre anskaffelsen riktig, sørge for avtaler som dekker faktiske behov og ha gode kunnskaper om hvor dataene er lagret (hvilket land), hvem som kan se dataene og hva de kan gjøre med dem. Når dette er på plass, kan det faktisk være tryggere å bruke en skytjeneste enn å ha dataene lagret lokalt hos seg.

Derfor er det viktig også å forstå hva skytjenester egentlig er, og dette skal vi gjøre et forsøk på.


Pizza as a Service

Analogien «Pizza as a Service» er et kjent bilde for å forklare både hva som skiller et tradisjonelt IT-prosjekt fra en skytjeneste, men også hva som skiller de vanligste tjenestene: SaaS, IaaS og PaaS.

Vi synes denne tilnærmingen er en effektiv måte å forklare begrepene på ogvil derfor presentere denne for deg. Konteksten er at du skal tilbringe tid med venner, dere skal hygge dere og spise pizza. Det er grader av hva du må gjøre selv og hva som er tilrettelagt for at dere skal få en hyggelig aften sammen.


Tradisjonelle IT-prosjekter

Vi starter med tradisjonelle IT-prosjekter hvor løsningen blir bygd fra grunnen av i egne fysiske servere som ofte befinner seg innenfor bedriftens egne vegger. Utviklingen av løsningen blir drevet av kravspesifikasjon, utvikling, testing osv. Dette illustreres i pizza-analogien som homemade. Her får du ikke tilrettelagt noe på forhånd; hele ansvaret er ditt: Lage pizza, følge med på ovnene, holde samtalene i gang.  Ingenting kommer «ferdig» og «klart» for å gjøre vennesamlingen enklere for deg. Du må sette av god tid.

IaaS

Infrastructure as a Service (IaaS) blir i analogien beskrevet som «communal pizza». Du deler kjøkken med andre og får tilgang til ovn og utstyr, men du lager og steker pizzaen selv. Eksempler på Infrastruktur som tjeneste er Amazon Web Services, Microsoft Azure og Google Compute Engine.

PaaS

Platform as a Service (PaaS) tilsvarer Takeaway-pizza. Mye er tilrettelagt for at du skal spise pizzaen (utnytte løsningen raskt), den blir laget og stekt før du får den levert på døren. Det du selv må stille opp med, er noen få elementer som underholde, inviter venner, kjøpe og stille opp med drikke. Eksempler på Plattform som tjeneste er AMS Lambda, Google App Engine og Salesforce Lightning.

SaaS

Software as a Service (SaaS) representer skytjenester der man betaler for den kapasiteten og tjenesten man bruker knyttet til programvare. Det innebærer bedre kontroll og økt elastisitet fordi du kan skalere etter behov. Eksempler er Microsoft Teams, Google Workspace og Salesforce CRM.

Software as a Service ble i den opprinnelige pizza-analogien presentert slik:

Her virker det som at du kan kjøpe og bruke uten noen form for tilrettelegging. Vi mener at dette er en litt for enkel fremstilling av hva en SaaS-løsning faktisk er. Det vil i mange tilfeller være behov for noe konfigurering og tilpasning. I en justert versjon av pizza-analogien vil pizzaen fremdeles være klar og drikke satt frem, men du har fremdeles et ansvar: å konversere med gjestene. Denne tilpasningen vil man ikke få med på kjøpet. Eksempel på dette kan være å velge hvilke e-mailadresser som skal få en invitasjon eller valg av bakgrunnsfarge og opplasting av logo i systemet du kjøper.


Skytjenester – via forhandler, reseller eller partner

Utviklingen av markedet for skytjenester vokser enormt. Den økte konkurransen stiller høye krav til skyleverandører om at deres tjenester skal være «up to date» n.d.g. funksjonalitet og sikkerhetskrav, men også tilpasninger som forbedrer brukeropplevelsen. Som et resultat av den tette konkurransen har ofte skyleverandører nok med å holde tritt med nyutvikling og tilrettelegging av systemene sine, og må ha hjelp av en lokal leverandør for å markedsføre sine produkter og bistå eksisterende kunder av tjenesten.

Skyleverandøren inngår derfor en avtale med en lokal leverandør i Norge som kan bistå skyleverandøren med alle oppgavene som ikke inngår i utvikling av produktet – n.d.g kundeoppfølging og tjenester rundt produktet slik som adapsjonshjelp. Her finnes det flere samarbeidsmodeller i markedet.

Bilde fra anskaffelser.no


En lokal leverandør kan være en reseller av et produkt, en partner eller en forhandler av en løsning. For en kunde vil den lokale leverandøren bidra til å matche deres behov opp mot produktet slik at bruken og konfigureringen blir optimal. I tillegg får kunden ekspertise med på kjøpet som kan bistå med opplæring og andre behov slik som integrering med andre løsninger i etterkant. I hvilken grad en lokal partner vil involvere seg i det tekniske aspektet ved implementeringen av en løsning vil variere. Men en lokal leverandør vil gjerne få informasjon om nylanseringer før de blir implementert og tekniske utfordringer som dukker opp. En lokal leverandør vil også besitte en unik innsikt i ulike systemer de har inngått avtaler på, slik at du som kunde slipper å lese deg opp på alle detaljene.

Det finnes ulike avtaletyper som kan inngås mellom en lokal leverandør og skyleverandøren. Dette er de mest kjente:

Partner: Tett relasjon til skyleverandøren. Ofte vil skyleverandører ha opprettet et partnerprogram med et nettverk av lokale leverandører i flere land. Disse lokale representantene vil da ha inngående kjennskap til skylløsningen og vil dermed kunne formidle fordelene ved skyløsningen videre til lokale kunder.

Reseller: Kjøper lisenser og selger de videre.

Forhandler: En lokal forhandler vil ikke være like tett på skyløsningen som en partner er.  En forhandler tilbyr gjerne flere ulike typer skytjenester. En forhandler kan gjerne bistå med support og oppgraderinger.

De ulike avtaletypene er det viktig å kjenne til før man tar i bruk avtaler rettet mot kjøp av skytjenester.


Hva er SSA?

SSA står for Statens standardavtaler og er et bredt spekter av kontraktsmaler utarbeidet av DFØ for å forenkle innkjøpsprosessen knyttet til IT- og konsulenttjenester. Avtalene er utviklet og forvaltet med innspill både fra kundesiden og leverandørsiden, slik at avtalene danner et godt utgangspunkt for en avtale som begge sider kan være fornøyde med. Avtalene er utviklet for effektivt innkjøp for offentlige kunder, men avtalene blir også anvendt av innkjøpere i privat sektor. Det finne ulike avtaler slik at du vil kunne velge den som er tilpasset dine behov best.

Avtalene består av en generell avtaletekst og tilhørende bilag. Det er i bilagene du skal gjøre eventuelle endringer som er tilpasset den konkrete anskaffelsen. Den generelle hovedteksten angir hvilke forpliktelser partene har på et mer overordnet nivå.


Fra ni til ti maler

Foreløpig finnes det ni ulike maler, men det er en til på vei:

  • Bistandsavtalen (SSA-B)

  • Oppdragsavtalen (SSA-O)

  • Avtale om løpende tjenestekjøp (SSA-L)

  • Kjøpsavtalen (SSA-K)

  • Utviklings- og tilpasningsavtalen (SSA-T)

  • Smidigavtalen (SSA-S)

  • Vedlikeholdsavtalen (SSA-V)

  • Driftsavtalen (SSA-D)

  • Rammeavtalen (SSA-R)

Ny mal: SSA-SKY


De ulike standardavtalene er tilpasset ulike tilnærminger og hvilken type innkjøp som skal foretas. Det kan være nyutvikling av et IT-system eller videreutvikling av et eksisterende system, men det kan også være behov for å utlyse en konkurranse når systemet er ferdig utviklet og behovet for forvaltning og drift melder seg. Hvor overordnet / generelt eller detaljert beskrivelsen av et behov er definert, vil også påvirke hvilken kontraktsmal kjøper bør velge.

Den nye standardavtalen heter SSA-SKY, har vært på høring og blir trolig publisert og tilgjengelig i desember i år. SSA–SKY skal dekke et behov for anskaffelser som er skybaserte og av mer kompleks karakter. På anskaffelser.no begrunnes utviklingen av en ny kontraktsmal slik:

SSA-SKY skal dekke behovet for å regulere mer komplekse skyanskaffelser enn SSA-L. Avtalen er beregnet på anskaffelse av forskjellige typer skytjenester som tilpasses og tas i bruk i etableringsløp som er uavhengig av hverandre.


Standardavtaler tilpasset dagens behov

SSA-L (Avtale om løpende tjenestekjøp) ble tidlig utviklet som en tilpasning til et endret kjøpsmønster hos offentlige innkjøpere hvor man i større grad tok i bruk skybaserte tjenester. Det oppstod derfor et behov for en avtale som kunne regulere kjøp av standardiserte skytjenester. Resultatet ble en avtale som er en forenklet kombinasjon av SSA-K (Kjøpsavtalen), SSA-V (Vedlikeholdsavtalen) og SSA-D (Driftsavtalen).

SSA-L passer best når behovet for endringer, tilpasninger og integrasjon er minimalt. I motsetning til tradisjonelle IT-prosjekter vil man ikke her signere en utførlig SLA-avtale (Service Level Agreement), fordi både tjenesten og tjenestenivået er likt for alle. Men hva når en innkjøper vil ha en skybasert tjeneste som man vil gjøre noe utvikling på, eller som krever flere integrasjoner? Det er disse scenariene som SSA-SKY er tenkt å dekke. Når innkjøper skal anskaffe mer komplekse skytjenester enn det SSA-L er ment for vil altså SSA-SKY være bedre egnet.


Hvorfor er skytjenester så komplisert?

Det er flere grunner til at skytjenester er kompliserte kjøp. Først og fremst er skytjenester fortsatt et ukjent marked for mange. Innkjøpere må øke sin kunnskap om endringene i markedet og hvordan det vil påvirke deres innkjøp og bruk av nye skytjenester. Innkjøpere flest har sine erfaringer fra en tid hvor man anskaffet et utviklerteam som skulle utvikle en løsning og deretter en ny anskaffelse for drift og videreutvikling av løsningen. Fremover blir det færre slike tradisjonelle IT-innkjøp, og disse blir erstattet med flere og mindre avtaler som dekket mer spesifikke områder (eksempelvis en videotjeneste som Zoom). Ved innkjøp av skytjenester kjøper man en tjeneste hvor utvikling, vedlikehold og drift allerede er bygget inn.

Enklere innkjøp blir i dag i dekket av SSA-L. Men dersom innkjøpet er av mer kompleks karakter og kunden trenger å få dekket flere behov, må kunden i dag kombinere flere avtaler. Ved å ta i bruk SSA-SKY, når den blir tilgjengelig, vil en innkjøper kunne klare seg med én avtale.


SSA–SKY - fremtidens standardavtale?

Den nye standardavtalen fra DFØ er et steg i retning av å forenkle og forbedre avtaleverket slik at de er tilpasset nye behov for anskaffelse av en skybasert løsning. SSA-SKY skal dekke innkjøpers behov både n.d.g. etablering og forvaltning av skytjenester. Et utdrag fra avtalen som er til høring beskriver hvilke leveranser som avtalen kan omfatte:

  • Tilpasninger, integrasjoner og/eller konvertering av Kundens data

  • Flytting av Kundens eksisterende løsninger til skyen

  • Tradisjonelle driftsoppgaver som f.eks. applikasjonsdrift, identitetsforvaltning, drift av utstyr med tilhørende programvare 

  • Monitorering av endringer i funksjonalitet eller betingelser knyttet til Skytjenester eller andre tjenester levert på Standardvilkår 

Vi ser at offentlige innkjøpere er i fokus fra Regjeringens side for å sikre gode og smarte innkjøp til statlige virksomheter, fylker og kommuner. Det tilrettelegges løpende for veiledning, informasjon, maler og verktøy. Men med så mye endringer som skjer i markedet kreves det mye ny kunnskap og mange offentlige innkjøpere er også alene på sitt område. Da kan bistand f.eks. i form av en konseptstudie være en snarvei inn i nye områder som trenger å utforskes.

Skyløsninger er enkle å ta i bruk, men de skal også spille sammen med andre skybaserte løsninger. Da begynner skybildet å bli mer komplisert. Vi mener derfor at SSA-SKY er et skritt i riktig retning for å sikre gode avtaler der bildet viser seg å bli mer kompleks.

Vi i The New Company nedlegger tid og ressurser for å holde oss oppdatert på SaaS – markedet slik at vi kan bistå kunder i å gjennomføre trygge innkjøp. Vi overvåker teknologiutviklingen nøye, både hva gjelder trender, plattformer, applikasjoner og integrasjonsmulighete Vi forstår kompleksiteten i markedet og risikoen som følger med å trå feil. Områder som vi overvåker er skytjenester innenfor Samhandling, Opplæring, HR og Kommunikasjon. 

© 2020 av The New Company. Personvernerklæring.

  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn - Grey Circle